Vi møtte tidlig opp den dagen. I vrimleområdet innenfor hovedinngangen hang listene, fortegnelsene over hvem som hadde oppnådd hvilke resultater i de ulike fagene. Knallhardt. Men det var her, her det skjedde. All historien i veggene som til nå hadde vært ord i et klasserom. Som tente lys satt vi og hørte på timene inne på de sparsommelig innredede kontorene; alt gikk på fransk, og det gikk fort. Musikkstudenter på skoletur. Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris.

Mistral blåsekvintett, oppkalt etter en berømt og beryktet fransk vind, gir seg i kast med den franske skolen og prøver å finne ut av denne tradisjonen som har vært så avgjørende spesielt for treblåserne. Vi begynner med musikk for teaterscenen av Jacques Ibert, og vi leter frem udødelige verker av impresjonistenes frontkjempere Maurice Ravel og Claude Debussy, før vi avslutter med kvintetten skrevet av mannen som egenhendig grunnla den legendariske franske fløyteskolen, Paul Taffanel.

Konserten er støttet av Kulturrådet og Creos vederlagsfond

Med turens hittil beste værmelding gjorde vi nok et forsøk på en tidlig start, og allerede da jeg var ute i et nødvendig ærend noen minutter over seks, forstod jeg at vi hadde en fin dag i vente. Det var en lyseblå og stille morgen. Helt stille. Vinterstille. Jeg måtte stoppe opp og ta av meg luen: Ja, det var virkelig helt stille, og i horisonten begynte det første tegnet til blått morgenlys å tegne fjellene i silhuett.

Dagbok, 18. februar 2014

Februar er måneden lyset kommer tilbake, og solen så smått begynner å varme igjen; det hardeste av vinteren er over og årets siste sjanse til å oppleve den totale vinterstillheten man bare finner i høyfjellet tidlig på klare og kalde morgener i januar og februar. Vi feirer lyset med et utvalg ganske forskjellig musikk for blåsekvintett: Programmet rammes inn av Jan Inge Moksnes’ svingende små stykker, som deler sin folkemusikalske inspirasjon med Harald Sæveruds Slåtter og stev fra Siljustøl. Maurice Ravels mesterverk Le Tombeau de Couperin består av flere små danser etter mønster fra barokken, og vi har med oss en av de klassistiske kvintettene til Franz Danzi, én av de som var med på å gjøre blåsekvintetten til en fast besetning.

Konserten presenteres på Kulturburet på Frosta lørdag 23. februar kl 18:00 og i Rådhussalen på Trondheim Folkebibliotek søndag 24. februar kl 13:00. Søndagskonserten er del av Trondheim Symfoniorkesters venneforenings konsertserie.

Dette prosjektet er mulig å gjennomføre takket være innvilget støtte fra Trondheim Kommune og Norsk Kulturråd.

Det var den sommeren jeg var alene hjemmefra, og hver gang jeg hører den sangen, er det som om jeg fraktes tilbake, flyvende høyt over alle årene som har passert, og igjen er tretten år, lett solbrent og uendelig lykkelig over en grønn farris som endelig slukker tørsten etter flere timer vannløs på saltvann. Hva sangen heter vet jeg fortsatt ikke, men jeg vet at jeg den dag i dag foretrekker farrisen grønn. Denne sommeren fikk, som så mange somre siden, sitt eget lydspor, sin summer music.

Konserten åpner med Jaques Ibèrts tre små stykker, korte stemningsbilder fra somre vi husker. Deretter følger konsertens tittelverk, Summer Music av Samuel Barber, en varm og endeløs sommer, en idealsommer slik vi har forestilt oss den gjennom de knallrosa popkulturbrillene vi har arvet fra USA. Som avslutning har vi valgt et av de største verkene i litteraturen for denne besetningen: Carl Nielsens kvintett, som er langt mer symfonisk anlagt og varsler om at sommeren en gang tar slutt.